You are here

fjellhumle

Takson: 

Fjellhumla er en stor art som forekommer i fjellbjørkeskogen og over tregrensa. Den har et karakteristisk fargemønster med varme, gulbrune fargebånd, men melanistiske individer kan minne om tyvhumle.

Media: 

Bombus balteatus - figurer

Norsk entomologisk forening (www.entomologi.no) har stilt Astrid Løkens illustrasjoner til disposisjon for Artsdatabanken.

Penis av fjellhumle (etter Løken 1985)
Antenneledd 3-8 av fjellhumle hann (etter Løken 1985)
Beskrivelse
Dronning og arbeidere: 

Dronningen av fjellhumla er stor (> 20 mm) med svart mellomkropp med et bredt lyst bånd på krage og skutell, som varierer i farge fra lyst beigegult til mørkt brunoransje. De to fremste leddene på bakkroppen T1 og T2 har samme farge som båndene på mellomkroppen, i skarp kontrast til et svart bånd på T3. Resten av bakkroppen varierer i farge fra skittenhvit til rødbrun. Arbeidere har samme farge som dronningen, men er betydelig mindre. 

Hanner: 

Hannene har også samme farge. Melanistiske individer forekommer ganske ofte hos fjellhumle, både hos hunner og hanner. I sørnorske fjellområder varierer andelen melanistiske individer fra 16 % til 48 % (Løken 1973).

Utbredelse
Utbredelse: 

Fjellhumla er utbredt i Fennoskandia, på Kola, gjennom nordlige Sibir, Mongolia, Alaska og arktisk Kanada og i Rocky Mountains i USA. I Norge er arten utbredt i fjellkjeden fra Aust-Agder-Rogaland til Sør-Trøndelag og fra Snåsa til Finnmark.

Biologi
Habitat: 

Finnes vanligst i fjellet, men kan også forekomme på enger i skogsområder.

Fenologi: 

Dronninger er registrert fra 16. mai til 27. august, arbeidere fra 15. juni til 28. august og hanner fra 4. juli til 23. august.

Bol: 

Bolet til fjellhumla plasseres som oftest i et gammelt smågnagerbol under bakken. Et bol undersøkt i Rogaland 7. juli inneholdt 41 individer. 

Bestemmelse
Forveksling med andre arter: 

Fjellhumla kan kanskje forveksles med taigahumle, men denne har smalere beigegult skutell og ren hvit bakstuss. Den har dessuten påfallende lange og mørke vinger. Den er dessuten knyttet til mer lavereliggende områder enn fjellhumla, mest i barskogregionen. Melanistiske individer kan forveksles med melanistiske hagehumler, men disse har mye lengre ansikt og tunge. De kan også forveksles med tyvhumler. Disse kan bestemmes på spisse tenner på kjevene. Også hos gjøkhumler forekommer melanisme ganske ofte. Disse lar seg lett bestemme på formen på strukturer på undersiden av spissen av bakkroppen (sternittene) hos dronningene og på genitaliene hos hannene.

Forvekslingsarter
Forvekslingsarter: 
Hunner
Egenskaper: 
Farge » farge på mellomkropp » farge på kragebånd » gul
Farge » farge på mellomkropp » farge på skutell » gul
Farge » farge på T1 » gul
Farge » farge på T2 » gul
Farge » farge på bakstuss » hvit
Farge » farge på bakstuss » rød
Morfologi » hodeform » lang
Morfologi » tungelengde » kort
Morfologi » midtre basitarsus » uten pigg
Morfologi » pollenkorg » ja
Hanner
Egenskaper: 
Habitat » fjell
Farge » farge på nese (clypeus) » svart
Farge » farge på mellomkropp » farge på kragebånd » gul
Farge » farge på mellomkropp » svart (hele mellomkroppen svart)
Farge » farge på mellomkropp » farge på skutell » gul
Farge » farge på T1 » gul
Farge » farge på T2 » gul
Farge » farge på bakstuss » hvit
Farge » farge på bakstuss » rød
Morfologi » hodeform » lang
Morfologi » form på skutellbånd » bredt
Morfologi » midtre basitarsus » uten pigg
Referanser